Treningen med Birk

28.12.2019

Birk er cocker spanielen vår. Han deler sin tid mellom meg, Pia og Ebbie og Martine, David og Mathias. 

Treningen med Birk går fremover. Nå blir han 5 mnd. om noen dager og han er en snill og god liten valp. Han er litt skvetten i enkelte situasjoner, men løser det på en fin måte. Det er av-reaksjonen som er viktig, dvs. at han roer seg fort ned igjen, etter at han har reagert på noe.

Han vokser som bare det og tida med han har gått veldig fort. Han elsker å være sammen med Pia og Ebbie. Han inviterer til lek med dem rett som det er og liker veldig godt å søke etter goddis ute i hagen sammen med dem. Da springer han rundt og rundt i full fart :-) 

Når Birk er sammen med meg, legger jeg vekt på miljøtrening, innkallingstrening, at han skal lære seg å legge seg i senga si/på et teppe og så trener vi inn håndtarget. Håndtargeten skal brukes når vi trener på avlevering v. apportering og det er også en fin måte å benytte seg av som et innkallingssignal. 

Her trener Birk på å frivillig legge seg i senga si. Jeg setter kommando på, når Birk er akkurat der hvor jeg vil at han skal være.

I nyttårshelga skal vi diskutere videre trening med Birk. Da må vi finne ut hvilke hverdagsferdigheter som vi vil at Birk skal bli bedre på. Det kan f.eks. være "kontakt", "følge trening" (starten på å gå fint i bånd) og så jobber jeg alltid med super-innkallingen. Den skal opprettholdes og da må vi trene på den. Etter hver gang vi har benyttet oss av den, må vi trene på den på nytt. Innkallingslyden skal alltid være friskt i minne og skape en skikkelig go´følelse i kroppen. 

Når vi skal trene inn en ny øvelse, starter vi alltid å trene på grunnferdighetene til den øvelsen. Jeg lager en plan, dvs. at jeg skriver ned slik jeg tror at øvelsen skal trenes inn. Det kalles kriterier. Vi starter helt på skrætch, trener en stund på det første kriterie, før vi går videre til neste kriterie. Jeg ønsker at Birk skal trene mest mulig frivillig og ikke at jeg skal lokke og lure altfor mye. Jeg hjelper han med lokking når det trengs, for jeg ønsker ikke at han skal bli forvirra, ikke få belønning og dermed miste interessen for treningen. Når Birk tenker selv og jobber frivillig, "sitter" øvelsen bedre og den blir mere stabil.

Her jobber vi med super-innkallingen. Pia og Ebbie trenger også å opprettholde innkallingen og de vet at d et kommer en god belønning etter innkallingslyden.

Noe av det som jeg gleder meg veldig til, er spor-treningen som jeg skal starte med til våren. Han har ei god nese og det blir morsomt å se hvor flink han kan bli. Jeg skal også legge gjenstander i sporet til han (leker, pinner) og apportering og markering av disse, kan jeg trene på inne i vinter. Da kan jeg bare sette det inn i sportreningen, når vi har kommet litt i gang med den. 

Vi har mye å glede oss til fremover, det er sikkert.