Dagene går, høsten er her.

10.09.2021

Jeg skal si at dagene fyker avgårde nå. Sommeren er definitivt slutt, selv om vi de siste dagene har hatt mange og tjue varmegrader på Solbu. 

Jeg har startet opp med kursene på Låplassen igjen og nå er det tre kurs som er i full sving. To av kursene er allerede "halvgåtte", mens det siste har hatt en kurskveld (av 6). Jeg får kjempegod hjelp av TIna og Balto, som viser øvelser og som har gode innspill.

Her er forberedelsene i full gang.


Pia og jeg rusler på tur som før. Når det er så varmt som det har vært denne uka, orker hun ikke å gå så veldig langt. Hehe... ikke jeg heller, for den saks skyld. 

Vi har gått noen langturer. En av dem var fra Liaset til Øyvatn i lett regn og deilig temperatur.

...... mens en annen tur gikk fra Rødungen til Vardhovda. Vi surra rundt og gikk litt lenger, før vi snudde og gikk opp på toppen. Der blåste det så fælt at ørene til Piamin sto motsatt vei  :-) 

Her er vi på Breiviksåsen (omtrent)  og kikker utover Pålsbufjorden.

Vi har vært på kirkegården på Nes og besøkt familiegravene + gravene til ei klassevenninde og til Inger. Nes Kirke er veldig fin, synes jeg. 

Høsten er bare fantastisk når fargene er kommet. 

Pia får gjerne et lite godbitsøk utpå kveldinga, og så trener vil litt enkel lydighet og shaping.

Kveldene er stemningsfulle, også.

Birk var på besøk her nesten ei ukes tid. Da hadde Pia løpetid. Det var heldigvis ikke på de"verste" dagene, for da hadde jeg nok blitt fullstendig gal av de to  ;-))

Det blir litt mere "liv i leiren" når han er sammen med oss, og Pia synes det er innmari fint å være sammen med han. Da er hun så rolig og fin og kan til og med leike litt.  

Der den ene hunden er, der er gjerne den andre også.

Pia på yndlingsplassen sin med et sokkepar i munnen sin. Hun er veldig glad i å sitte der, for da har hun oversikt over Brenna. Å bære på et par sokker, har hun alltid likt.

Nå er heldigvis sauene på vei ned fra beitene sine her oppe, og det er helt fantastisk. Det er blitt kjørt i hjel ca 12 sauer/lam på vegen fra Rukke til Langedrag. Kanskje enda flere også. Det er dypt tragisk. Når jeg ser på hvordan det blir kjørt på veiene her, er det egentlig ikke noe rart at det skjer. Biler kjører i full fres, selv om sauene går langs vegen. Lastebilene dundrer forbi med ekstra henger bak. Ja, det er helt vilt å være vitne til. Derfor gråter jeg faktisk av glede for hvert lass med sauer som bøndene henter og kjører hjem igjen. 

Noe som dessverre ikke er så fint, er vannmengden i Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. Det er som et krater nå og det er helt stille ved demningen. Ikke et bølgeskulp er å høre og det er noe jeg aldri før har opplevd. I hvert fall ikke så lenge jeg kan huske. 

Det er så innmari trist og utrolig stygt. Nå blir strømmen enda dyrere enn det den allerede er for tida. 

En liten mimre video fra den gangen trekløveret mitt var nettopp det <3 

Jeg håper at vi får en fin høst fremover, med alt av "vær" som hører til.